Hvordan beskrive noe så smått og ubetydelig som f.eks. minnet om nuppene på teppet på det gamle gutterommet mitt? De små, ulne løkkene av slitte teppetråder som sto som små vaktposter på vegg-til-vegg-savannen og speidet etter fiendtlige hybelkaniner. Satte jeg meg ned på teppet, kunne jeg studere disse bevisene på slitasje, men ellers spilte de ingen avgjørende rolle for min oppvekst. Men jeg husker dem jo, når jeg tenker meg om. Det er et mysterium hvorfor hjernen min har tatt vare på dette sanseinntrykket.