Min første bil var rød. Blodrød. En sportsfjæret Passat Combi Coupe L med et aggressivt slagvolum. 1976-modell med svarte tectylskjørt. I baksetet lå pleddet jeg hadde klippet i stykker som åtteåring. "Kom kanskje borti det med saksa," forklarte jeg min mor. Jeg var tynget av skyld, men skjulte det godt. Trodde jeg. Min mor gråt modige tårer, og pleddet havnet i baksetet på Passaten, som jeg overtok ti år senere. Kanskje lå pleddet der fortsatt som en advarsel mot fantestreker og blåøyde unnamanøvre. Det var også en sprekk i dashbordet, over høyttalerperforeringen foran passasjersetet. Passaten ble solgt i 1993, og for noen år siden så jeg den igjen, parkert i Lillestrøm. Helt sikker ble jeg ikke før jeg konstaterte at sprekken i dashbordet var der fortsatt. Men pleddet var borte.